NY BLOGG!!!

Jeg har bestemt meg for å prøve å starte litt på nytt. Denne bloggen har jeg hatt en god stund nå, men aldri følt at jeg har hatt noe slags forhold til. Jeg har bare skrevet på denne bloggen for å skrive, men aldri vært helt fornøyd. Derfor har jeg valgt å starte på nytt et nytt sted.

Ta en titt på theabrandlistuen.blogg.no eller trykk HER!

Håper du vil fortsette å følge meg på den nye bloggen.




To dager på skole= utslitt

Først må jeg bare si at dette virker sikkert som et veldig negativt innlegg, men det er mye positivt med å begynne på videregående for meg også. Tro meg! 

Det ble ikke noe blogging i går, kan vel helt ærlig si at jeg lå rett ut helt siden jeg kom hjem fra skolen i. De fleste blir vel sliten etter første skoledag, men når man har ME blir det jo enda verre. Uansett så er jeg veldig positiv til klassen og hva linja egentlig er, jeg likte meg veldig godt. Har også fått snakket med noen av lærerene, så det ordner seg nok hvis jeg trenger litt ekstra hjelp eller tilrettelegging i fagene. Men jeg håper jo jeg ikke trenger det da.

Formen er jo bedre nå enn den var for rundt et halvt år siden, men den er virkelig ikke bra enda. Jeg blir fortsatt sliten etter å ha gått opp en trapp, jeg takler ikke like mye lys og lyder, jeg orker ikke alt det andre orker, jeg merker godt at jeg har mye mindre energi enn de andre i klassen min, det er umulig for meg å få med meg så mye når det blir snakket foran en stor forsamling og jeg klarer ikke tenke i det hele tatt når jeg er sliten. Så det vil jo si at jeg sliter litt med å få med meg hva som blir sagt i timen og gitt av beskjeder. Men det kommer seg vel etterhvert.

Dere som kanskje ikke har fått med dere hvordan syk jeg er kan lese et innlegg jeg skrev på bloggen i april, så det kan dere lese hvis dere trykker HER!

Uansett. Nå er det endelig helg, haha. Etter to lange dager. Foreløpig har jeg bare ligget i sengen og slappet av siden jeg kom hjem fra skolen. Jeg har også sett litt på The Following (som jeg startet å se på i vinter, men datt ut fordi jeg gikk glipp av så mange episoder) Anbefaler virkelig den serien! I morgen tror jeg at jeg skal sove hos kjæresten min til søndag, før det er skole igjen på mandag. 

 

Hva skal du i helgen?

Innkjøp 120813

Hei

I dag har jeg vært hos martin helt til han dro på jobb, han kjørte meg hjem og nå ligger jeg i senga og ser på Once Upon A Time. Jeg lovet jo å vise innkjøpene fra Sverige, det var ikke så mye men jeg kan vise likevel.

Resten av kvelden skal jeg kose meg med Ben & Jerry's is og prøve å finne noe jeg kan ha på meg første skoledag. Ha en fin kveld.

Fortsett å still spørsmål til spørsmålsrunden ----> HER! <----


Begge kjøpt på Bik Bok. Til venstre kostet 199 kr. Den til høyre kjøpte jeg faktisk for noen dager siden, men jeg har ikke vist den før nå, 249 kr.


iPhone 5 deksel fra Glitter 79 kr.

Har du spørsmål til spørsmålsrunden?

Ting du ikke visste om meg

Jeg fant ut at jeg skulle dele en liste med ting dere kanskje ikke visste om meg, nå når jeg har startet å skrive har jeg ikke peiling på hva jeg skal skrive videre. Men det kommer vel etterhvert.

Jeg hater kjellere: Helt siden jeg har vært liten har jeg vært livredd kjellere. Jeg aner ikke hvorfor. Kanskje fordi det som oftest er trangt, kaldt og mørkt. Men jeg føler meg alltid mye tryggere jo høyere opp jeg kommer. Haha. Denne kjeller frykten min var noe jeg trodde jeg skulle vokse fra, men det har jeg tydligvis ikke gjort enda.

Avhengi av sosiale medier: Okei, avhengi er kanskje å ta i, men jeg MÅ sjekke facebook, instagram og forskjellige blogger mange ganger om dagen. Redd for å gå glipp av noe? Aner ikke, men jeg føler bare at jeg må.

Jeg er veldig sta og har sterke meninger. Jeg klarer aldri å gi meg i en diskusjon hvis jeg VET jeg har rett, og jeg klarer ikke holde ting inne. Noen ganger er det en veldig bra egenskap å ha, men mest negativt. Hvis jeg blir irritert eller overivrig i en diskusjon snakker jeg før jeg tenker.

Jeg har veldig medfølelse for folk: Her er jeg helt ekstrem. Jeg får så vondt hvis folk sier eller gjør, eller det skjer noe med en person som de kan bli lei seg for. Jeg blir ofte mer lei meg og får mer vondt enn de selv gjør, haha. Jeg synes så fort synd på folk ogg jeg får så fort dårlig samvittighet. Jeg føler meg alltid skyldig og får dårlig samvittighet for ett eller annet hvis det har skjedd noe fælt med andre. Men jeg får som oftest mest dårlig samvittighet over småting og ting som ikke er min feil i det hele tatt, som jeg ikke har noe som helst med å gjøre. Rart.



Frem til ca. niende HATET jeg sminke og klær: Mens alle hadde den fjortisperioden sin med haugevis av brunkrem, klumpete mascara og tupert hår, hadde ikke jeg peiling på hvordan man skulle ta på pudder en gang. Jeg hadde null interesse for noe som hadde med sminke og mote å gjøre. Jeg tror ikke jeg kunne gitt mer faen. Jeg startet så vidt i åttende med bittelitt macara og en concealer fra H&M som dekket kvisene som begynte å komme. Og klær, jeg kunne ikke brydd meg mindre. Jeg skulle ønske jeg visste hva som var kulest og hvordan jeg skulle kle meg, men jeg hadde rett og slett ikke interesse nok. Det var ikke før sommerferien til niende jeg begynte med sminke hver dag og brydde meg litt mer om hva jeg hadde på meg.

 Jeg hater shopping: Jeg takler ikke shopping i det hele tatt. Det går greit i utlandet hvis det er mye fint jeg har lyst på der. Som i London osv. Men her hjemme så er det ikke så kult. Det er sjeldent jeg kommer hjem fra en shoppingtur på jessheim med mer enn to plagg. Ofte kommer jeg ikke hjem med noe i det hele tatt. Jeg liker å kjøpe nye klær og alt det der, men det er den shoppingen som jeg egenltig bare synes er slitsom.

Jeg elsker å skrive: Helt fra jeg var liten har jeg elsket å skrive, jeg var faktisk fast bestemt på å bli forfatter som liten. Da jeg var seks år fylte jeg en hel skrivebok/dagbok med dikt jeg fant på selv eller tok ut fra norsk bøkene fra skolen. De fleste handlet om mus fordi det rimte på så mye forskjellig. Hus, Lus, Krus, Snus osv. Jeg har også to store skrivebøker fulle av fortellinger og eventyr jeg fant på som liten. Jeg skriver fortsatt og jeg elsker å få skriveoppgaver i norsken, men nå er det litt andre fortellinger en mus som bor i krus.


Familien min ser på meg som ganske sjenert og forsiktig: Men som oftest når jeg er med folk på min egen alder er jeg ikke sjenert i det hele tatt og jeg tør å si det meste jeg mener med en gang. Jeg snakker veldig lett med nye folk og åpner meg fort, men det er så lenge jeg ikke er alene. Har jeg ingen andre i nærheten som jeg kjenner så sier jeg ikke så mye i starten.

Hater jentedrama: Og har klart å holde meg unna det hvertfall hele ungdomsskolen, var vel en del krangler jentene i mellom på barneskolen. Men jeg er veldig glad for at jeg ikke har vært med på noe som helst, jeg synes det jentene driver med rett og slett er barnslig og teit. Baksnakker, sender stygge blikk og prøver å gjøre alt for å få den/de andre til å få folk mot seg. Jeg orker det bare ikke. Hvis man har en krangel, bli enige der og da eller vær enige om at dere er uenige og gå hver deres vei, det bli bare for dumt med det vi jenter driver med. Voks opp! Vi er virkelig slemme mot hverandre på måten vi fryser ut andre og oppfører seg. Jenter er teite! Haha.

Jeg elsker tv serier: Jeg blir helt hektet med en gang jeg starter en ny serie. Akkurat nå er favorittene mine Beverly Hills 90210, True Blood (!!!), CSI: Miami, Game of Thrones, The Big Bang Theory, Supernatural og One Tree Hill (Kommer ALDRI til å gå lei, sett alle sesongene en million ganger). Oi, var ganske mange det. 

Mye jeg vil, lite jeg kan.

Fler og fler lurer på hvordan det går med meg og hvorfor jeg er så mye borte fra skolen. Nå i det siste har folk blitt overrasket de dagene jeg dukker opp på skolen fordi jeg er der så sjeldent. Jeg får spørsmål om hvordan syk jeg er og hvorfor jeg ikke er på skolen lenger. De lurer på hvorfor jeg aldri er der mer enn et par timer når jeg først kommer og hvordan jeg egentlig føler meg. Det er feil av meg å bli irritert av alle spørsmålene, for jeg skjønner at folk er nysgjerrige. Og jeg blir faktisk veldig glad når folk viser at de bryr seg nok til å spørre meg hvordan det går. Men jeg orker bare ikke å forklare gang på gang hva som feiler meg. For frem til nå har jeg ikke visst det selv.

Jeg har ME. Det er det jeg har fått beskjed om. Men jeg har vært veldig forsiktig med å si at jeg har det, fordi jeg ikke har fått bekreftet helt at jeg har den diagnosen. Først må jeg få svar på alle rønkenbilder og prøver. Og hvis det ikke er noe galt med de, da ER det ME. Så nå slipper dere hvertfall å lure på det.


Jeg hadde kyssesyken i høst, uten å vite det selv. Kanskje jeg hadde vært bedre nå om jeg hadde visst om det og tatt det mer med ro. Men det gjorde jeg ikke. I stedet hadde jeg gym som vanlig, var med venner og gjorde alt jeg pleide. Kyssesyken for meg føltes kun som en vanlig forkjølelse som varte litt lenge. Det er først nå i ettertid jeg har blitt dårlig av det. For ofte kan man få ME etter man har hatt kyssesyken.

Hvordan jeg føler meg? Annet enn at jeg er dritt lei av å være syk, føler jeg meg rett og slett sliten. Symptomer på ME er balanseproblemer, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og at man blir utmattet og sliten av selv den miste fysiske eller psykiske anstrengelse. Jeg kan bli sliten av å gå opp en trapp som kun har noen få trappetrinn. Eller når det er mye folk rundt meg, de kan være veldig stille men likevel gjøre meg sliten. Å ha det sånn her går veldig ut over meg psykisk også. Jeg nesten bare vært hjemme og vært sliten siden jul. Det er ikke noe kult for meg å høre andre planlegge ting de skal gjøre sammen som jeg vet så godt at jeg ikke orker, men har utrolig lyst til å bli med på selv. Jeg blir så glad hver gang noen spør meg om jeg vil bli med på ting, selv om jeg ikke orker det. For det betyr at jeg er ikke helt glemt, jeg er fortsatt en del av noe.

 

Folk har sagt til meg at det er urettferdig at jeg "slipper unna" så mye av skolen. At jeg ikke tar alle prøver og innleveringer som de andre, og at jeg kanskje slipper å gjøre vanskelige ting når jeg er på skolen. Men tro meg, hvis jeg kunne byttet ut dette så hadde jeg gjort det. Jeg tror aldri jeg har hatt SÅ lyst til å dra på skolen som jeg har hatt i det siste. Før var skolen et kjedelig sted som jeg bare ventet på å komme meg fortest mulig vekk fra. Men nå er det nesten den eneste sjansen jeg har til å møte folk og ha et sosialt liv. Jeg skulle ønske jeg orket å gå på skolen hver dag, gjøre lekser, ha prøver. Men det går bare ikke. Jeg klarer det ikke. Det er veldig slitsomt for meg å ha det på denne måten selv om jeg vet at jeg har en liten grad av ME, det er mange som har det mye verre enn meg. Men det gjør jo ikke at jeg føler meg noe bedre. Det er så mye jeg vil, men så lite jeg kan akkurat nå.

Jeg blir utrolig deppa av å ikke gjøre noe lenger. Når man sitter så mye alene begynner virkelig tankene å surre rundt i hodet. Alt det negative kommer frem og det positive skyves lengre og lengre bort. Men heldigvis har jeg folk rundt meg som klarer å gjøre dagen min litt lysere. Jeg har blitt vandt til at jeg må ha det på denne måten, selvfølgelig er det kjipt, men det viktigste for meg er å tenke positivt. Nå er det kun en par måneder igjen til ferie, da kan jeg bare slappe helt av. Og til høsten er jeg kanskje litt bedre og kan få starte litt på nytt. Det blir jo spennende å begynne på videregående, med ny skole og nye folk. Så det er noe jeg prøver å se frem til nå.

 

Legg igjen en kommentar hvis du har noen spørsmål.

Les mer i arkivet » Oktober 2013 » August 2013 » April 2013






Image and video hosting by TinyPic
★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Thea, er 16 år og bor på Råholt. På denne bloggen vil jeg skrive om min hverdag. Jeg har ME (Utmattelses syndrom) så mye av det jeg skriver om vil være hvordan jeg takler hverdagen med ME.



hits