Sette ord på hva jeg føler

Er det en ting jeg har lært, så er det at klaging hjelper aldri. Du kommer aldri noen vei med det. Nå i det siste har jeg vært utrolig deppa, jeg har hatt det vondere enn jeg noen gang har hatt det før og likevel har jeg følt at jeg ikke kan si noe om det. For hvis jeg snakker om det, så klager jeg. Det er hva jeg føler.

Det er kanskje ikke så mange som vet hva som egentlig plager meg. Folk ser at jeg ikke har det helt bra, men ikke alle vet hva det er. Jeg sliter veldig med rygg, nakke og hodet mitt. Nå er ryggen så ille at jeg sliter med å gå, og nakken blir verre pga det. Vondt i hodet får jeg av rygg smertene, og jeg kan helt ærlig ikke huske sist gang jeg IKKE hadde vondt i hodet og nakken. Det er fem år siden. Først nå har vi begynt å skjønne litt hva som er galt, men helt til nå er det ingen leger eller lignende som har klart å forstå hva det er og hvordan de skal hjelpe meg. Alt har gått så sakte, det er jo ikke vanlig å begynne med rygg og nakke problemer i en alder av ti år. Men det har på en måte blitt en del av hverdagen min, jeg har bare blitt vandt til at sånn skal det være.

Jeg har rett og slett blitt deprimert av at jeg skal ha det på denne måten. Jeg har fått høre det av andre og jeg merker det selv, jeg er ikke den samme glade Thea som jeg var for kun ett halvt år siden. Det har blitt så mye verre på så kort tid. Jeg er så lei av å ikke kunne gjøre det samme som andre på min alder. Jeg klarer ikke trene, jeg klarer ikke sitte på vanlig stol på skolen (har kontorstol, og selv om det egentlig er jævelig digg å sitte på, så er det nesten litt flaut. Det er så mye jeg har fått høre av folk som synes det er teit og rart), jeg klarer ikke like mye av gymen som de andre og mange andre småting jeg ikke klarer. Jeg blir så sjalu på de jeg ser som aldri har hatt noe problem med rygg/nakke i det hele tatt. Hvis det er noen som vil bytte rygg med meg, så gir jeg den gjerne bort. Hehe. 

Selvfølgelig har jeg hørt om folk som har det verre enn meg, og derfor har jeg hvertfall tenkt at jeg ikke har noen grunn til å klage. Men nå orker jeg ikke at det skal være sånn som det her mer, i det siste har det kun blitt verre og verre. Så endelig har det blitt litt fortgang i det. Jeg skal ta MR og blitt henvist videre til en lege som har litt mer peiling. 

Poenget med dette innlegget var vel å få satt litt ord på følelsene mine, jeg blir psykisk dårlig og blir som sagt veldig deppa og sint. Jeg prøver å ikke la det gå ut over andre mennesker og skolen, men jeg klarer ikke. Det går ut over det sosiale livet mitt, jeg orker ingenting etter skolen. Skolen sliter meg ut og nå håper jeg bare at det skal bli bra igjen. Jeg kommer til å gjøre hva som helst. Jeg aner ikke hva som skjer nå. Kanskje hard trening? Kanskje korsett? Samme hva det er så bryr jeg meg ikke, så lenge det blir bedre.






-Thea

Tirsdags Kveld

Tenkte jeg skulle oppdatere bloggen litt nå. Selv om livet mitt ikke er så fryktelig morsomt å lese om for tiden. Går for det menste og venter på at tiden skal gå. Det er ikke så mye annet å gjøre når nesten alle vennene dine har andre planer. Jaja, jeg klarer meg jeg også.

I dag dro jeg til Kiropraktoren "tidlig" om morgnen. Klokka var ett da jeg kom frem. Hehe, sånn er det når man har ferie. Det som før var formiddagen da jeg var på vei hjem fra skolen, blir nå morgnen for meg. Etter jeg hadde vært der dro jeg en liten tur innom senteret før jeg dro til bestemor. Lenge siden jeg hadde sett henne nå.

Men som venlig skal jeg toppe den kjedelige hverdagen min med litt One Tree Hill før jeg skal spise pizza.. Hehe.. Ha en fin tirsdagskveld ♥


Genial t-skjorte!

Tilbake fra Kongsvinger

Nå har jeg nettopp kommet inn døren fordi jeg var i Kongsvinger. Først og fremst for å ta bilder til takkekort, men tok også noen andre kule bilder inne i studioet. Det var veldig gøy, og jeg merker nå at det sikkert hadde vært en utrolig morsom jobb å være fotomodell. Selv om det sikkert hadde vært ganske slitsomt. Men vi får se hvordan bildene blir, da. 

Siden ingen er hjemme i høstferien, skal jeg se litt på One Tree Hill. Har startet med sesong 1, og er på sesong 2 nå. Har sett alle sesongene før, men ikke rett etter hverandre sånn som nå.

Kiss kiss.. haha.

 

-Thea

Les mer i arkivet » August 2013 » April 2013 » Desember 2012






Image and video hosting by TinyPic
★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Thea, er 16 år og bor på Råholt. På denne bloggen vil jeg skrive om min hverdag. Jeg har ME (Utmattelses syndrom) så mye av det jeg skriver om vil være hvordan jeg takler hverdagen med ME.



hits