Carried by haters

Jeg satt og leste gjennom noen gamle dagbøker fra da jeg gikk i sjette- syvende klasse, det er så gøy å finne igjen sånne ting. Det er så mye rart jeg skrev som jeg ikke kan huske noen ting av nå, men det er jo også ting jeg husker. Mye over halvparten av sidene i dagboken var skrevet om drama, krangler, uvennskap, baksnakking og rykter. Resten var vel om hemmelig forelskelse. Men når jeg leste alt det negative jeg skrev, så ble jeg rett og slett så glad for at jeg har klart å holde meg borte fra sånne ting så lenge.

Jeg er jo ikke venn med alle de jeg var venn med for ett år siden, men det betyr ikke at jeg var midt oppi en krangel med dem og at vi plutselig ikke er venner lenger fordi vi er møkk sure på hverandre. Men vennskap kan skli sakte fra hverandre og til slutt har man nesten glemt hverandre. Det er dumt at det skal være sånn, men folk forandrer seg og vi blir eldre.

Poenget mitt var vel at jeg er så glad for at jeg er en person som klarer å holde meg unna sånne ting. Jeg skjønner meg ikke på folk som går rundt og bytter venner hele tiden fordi de ikke klarer å være venn med de samme en hel uke uten å havne opp i en eller annen krangel eller diskusjon. Noen mener at jeg er en person som blir sur fort, men de fleste av de som mener det misforstår følelsene mine. Hvis det er noe som plager meg, noe jeg er litt lei meg for, så kan noen tro at jeg egentlig ble sur. Og hvis personen har sagt noe til meg som jeg faktisk blir litt såret av, da tror de hvertfall jeg er sur. Men for de som kjenner meg godt nok, er jeg en person som sjeldent blir sur. Jeg takler å høre det meste og har selvironi.

Men jeg føler at jeg er en person som ikke så mange egentlig tenker over. Jeg føler at jeg er ikke et samtaleemne, det er ingen som gidder å gå rundt og snakke om det kjedelige livet mitt. Og det skjønner jeg, jeg vil ikke be om det motsatte heller. Men likevel er det visst noen som snakker om meg, for jeg har hørt noen rykter om meg selv. Ingen av dem er noe særlig big deal, men hadde jeg vært noen som tok sånne ting personlig så hadde det vært annerledes. Jeg skjønner at det blir krangler, baksnakking og uvennskap når folk er sånn mot hverandre. Jenter er så jævelig slemme mot hverandre. Jenter er rett og slett teite. De fleste klarer ikke tenke seg om før de åpner munnen sin og er så utrolig gode til å få folk til å føle seg mindre verdt, hatet, stygg og alle negative ting som er.

Ja, jeg er jo jente selv. Og jeg har sikkert sagt eller gjort ting i mitt liv som andre har blitt såret over. Men jeg klarer å skjønne nå at det er utrolig teit. Jeg klarer som oftest å holde meg unna, og jeg klarer å forstå hvor grensa går. Men for andre er det tydeligvis feil, folk er nødt til å legge seg opp i alle andre sitt liv. Uansett hva man gjør, så gjør man noe galt. Hvordan kan man da klare å gjøre noe riktig?

Every girl needs her beauty sleep

Grunnen til at de fleste bloggere får lyst til å blogge er jo på grunn av leserne. Det sier seg jo selv at man som regel ikke vil blogge hvis det ikke er noen som leser det man skriver. Og det er akkurat det som har skjedd med meg. Jeg gidder ikke blogge, fordi ingen leser. Men ingen leser fordi jeg ikke gidder å blogge. Ser dere, det blir en slags ond sirkel. Haha. Men så lenge den ene tingen holdes oppe, holdes den andre opp og. Så fra nå av skal jeg for håpentiligvis bli flinkere til å blogge, så kanskje statistikken blir høyere sånn som den en gang var. Jeg har også endret designet (som jeg før var dritt lei av) så kanskje det hjelper litt og.

Jeg tror alle har høstferie nå, jeg har hvertfall det. Men det er så typisk at med en gang ferien starter så blir jeg syk. Tror det har skjedd HVER høstferie de siste tre årene. Jeg er jo ikke så syk at jeg ikke kan gjøre noe, men det er så utrolig irriterende å gå rundt med vond hals og rennende nese. 

Planene mine i dag er overraskende nok og ikke gjøre en dritt. Jeg har sovet så dårlig i natt og alle nettene uken før det. Så en dag der jeg bare kan slappe av er akkurat det jeg trenger. Og i tillegg trenger jeg så mye av den skjønnhetssøvnen jeg kan få. I morgen skal jeg på photoshoot. Haha. Jeg bli tatt bilde av til takkekort som jeg ikke har fått sendt ut enda, også skal hun sminke meg og ta noen andre bilder og. Kjenner jeg gleder meg, men vil ikke komme dit med svarte poser under øynene heller så i dag skal jeg legge meg tidlig!



Blir et gammelt bilde fordi kameraet ligger hos mamma.

 

-Thea

Les mer i arkivet » August 2013 » April 2013 » Desember 2012






Image and video hosting by TinyPic
★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Thea, er 16 år og bor på Råholt. På denne bloggen vil jeg skrive om min hverdag. Jeg har ME (Utmattelses syndrom) så mye av det jeg skriver om vil være hvordan jeg takler hverdagen med ME.



hits