Mine Ti Tips Til Bedre Selvtillit

Selvtillit er noe veldig mange sliter med. Det å aldri føle seg bra nok, aldri føle seg vellykket. Selv har jeg også slitt mye med dårlig selvtillit. Jeg sammenlignet alltid meg selv med alle andre jenter, og tenkte at jeg var langt i fra bra nok i forhold til de andre jentene på min alder.

I dag er selvtillit noe jeg ikke sliter med lenger. Jeg har vokst, jeg har fått selvironi og jeg har funnet ut at i stedet for å lete etter de negative tingene må jeg starte og se det positive. Så her er mine tips for en bedre selvtillit:

Drit i alle andre: Får du negative kommentarer på hvordan klær du har valgt den dagen eller hvorfor du gjør sånn og sånn. Bare smil og hev deg over det. Ikke ta deg nær av hva andre folk sier til deg. Det viktigste er hva du selv føler

Ha selvironi: Kaller noen deg en stygg ting for å være slem. Lag en vits ut av det. Kaller noen deg feit, ja da forteller du at det er en ting du aldri har tenkt over før, men at du nå skjønner hvorfor stolene alltid knekker når du setter deg ned. De som har sagt det vil bare føle seg dum.



♥ Utfordre deg selv: Gjør noe ingen forventer at du skal gjøre, ikke en gang du. Har du en dritkul topp bakerst i skapet som du alltid har hatt lyst til å bruke, men aldri har turt. Dra den frem og gå rundt i den med stil. 

Finn det positive: Sett av noen minutter til å beundre deg selv. Stå foran et speil og finn kun positive ting med deg. Kanskje du aldri har tenkt over hvor pene øyne du egentlig har, vel, nå husker du det hvertfall til neste gang du føler deg dårlig.



♥ Tro på deg selv: Sett deg mål, fullfør dem og føl den gode følelsen. Ikke mist troen på deg selv når ting er vanskelig! Stå på og tenk at du klarer dette med glans. Når du tror på deg selv, er du allerede halvveis i mål!

Ingen er perfekte: Slutt å sammenligne deg med modellene på forsidene av blader. Slutt å tenke at alle andre er bedre enn deg. Slutt å tenk på alle de dumme tingene du har sagt eller gjort. Ingen er perfekte.


♥ Ikke lev i fortiden: Gjort er gjort. Gå videre. Det er ingen måte du kan forandre fortiden. Så slutt å angre på det gale du har gjort. Slutt å tenke at ting kunne vært annerledes hvis du også var annerledes. Det eneste du kan gjøre er å be om tilgivelse hvis du har såret noen. Men la fortid være fortid, og lev i nåtiden.

Ta i mot komplimenter: Det kan være vanskelig, men ta det i mot og si takk. Prøv å tro på det selv. Personen gir deg et kompliment fordi hun mener det!



♥ Slutt å klag: Du kommer ingen vei med klaging. Du bruker bare tid du kunne brukt på noe annet. Det hjelper rett og slett ikke. I stedet på å klage på at du føler deg feit, legg vekk potetgullet og ta et eple i stedet. Ta deg en tur ut kanskje? I stedet for å klage, gjør noe med det.

Ta vare på deg selv: Å ta en dag med fullt fokus på deg selv, skader ikke. Slapp av, ta et varmt bad med kroppsskrubb og ansiktsmaske. Du vil føle deg så frisk og ny etterpå. Ta deg tid til å friske deg litt opp.

 

Hva synes du?

Fredag!!

Først må jeg bare si takk for de positive kommentarene jeg fikk på det forrige innlegget. Det var noe som virkelig varmet!

I dag har jeg hatt tentamen i Norsk, jeg vet ikke helt hvordan det gikk men håper jo på det beste. Jeg har også vært en tur på Jessheim i går, så jeg tenkte jeg skulle vise innkjøpene litt senere.

Nå blir det idol og pizza. Ha en fin fredag, da.

Hva skal du i helgen?

Mye jeg vil, lite jeg kan.

Fler og fler lurer på hvordan det går med meg og hvorfor jeg er så mye borte fra skolen. Nå i det siste har folk blitt overrasket de dagene jeg dukker opp på skolen fordi jeg er der så sjeldent. Jeg får spørsmål om hvordan syk jeg er og hvorfor jeg ikke er på skolen lenger. De lurer på hvorfor jeg aldri er der mer enn et par timer når jeg først kommer og hvordan jeg egentlig føler meg. Det er feil av meg å bli irritert av alle spørsmålene, for jeg skjønner at folk er nysgjerrige. Og jeg blir faktisk veldig glad når folk viser at de bryr seg nok til å spørre meg hvordan det går. Men jeg orker bare ikke å forklare gang på gang hva som feiler meg. For frem til nå har jeg ikke visst det selv.

Jeg har ME. Det er det jeg har fått beskjed om. Men jeg har vært veldig forsiktig med å si at jeg har det, fordi jeg ikke har fått bekreftet helt at jeg har den diagnosen. Først må jeg få svar på alle rønkenbilder og prøver. Og hvis det ikke er noe galt med de, da ER det ME. Så nå slipper dere hvertfall å lure på det.


Jeg hadde kyssesyken i høst, uten å vite det selv. Kanskje jeg hadde vært bedre nå om jeg hadde visst om det og tatt det mer med ro. Men det gjorde jeg ikke. I stedet hadde jeg gym som vanlig, var med venner og gjorde alt jeg pleide. Kyssesyken for meg føltes kun som en vanlig forkjølelse som varte litt lenge. Det er først nå i ettertid jeg har blitt dårlig av det. For ofte kan man få ME etter man har hatt kyssesyken.

Hvordan jeg føler meg? Annet enn at jeg er dritt lei av å være syk, føler jeg meg rett og slett sliten. Symptomer på ME er balanseproblemer, søvnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og at man blir utmattet og sliten av selv den miste fysiske eller psykiske anstrengelse. Jeg kan bli sliten av å gå opp en trapp som kun har noen få trappetrinn. Eller når det er mye folk rundt meg, de kan være veldig stille men likevel gjøre meg sliten. Å ha det sånn her går veldig ut over meg psykisk også. Jeg nesten bare vært hjemme og vært sliten siden jul. Det er ikke noe kult for meg å høre andre planlegge ting de skal gjøre sammen som jeg vet så godt at jeg ikke orker, men har utrolig lyst til å bli med på selv. Jeg blir så glad hver gang noen spør meg om jeg vil bli med på ting, selv om jeg ikke orker det. For det betyr at jeg er ikke helt glemt, jeg er fortsatt en del av noe.

 

Folk har sagt til meg at det er urettferdig at jeg "slipper unna" så mye av skolen. At jeg ikke tar alle prøver og innleveringer som de andre, og at jeg kanskje slipper å gjøre vanskelige ting når jeg er på skolen. Men tro meg, hvis jeg kunne byttet ut dette så hadde jeg gjort det. Jeg tror aldri jeg har hatt SÅ lyst til å dra på skolen som jeg har hatt i det siste. Før var skolen et kjedelig sted som jeg bare ventet på å komme meg fortest mulig vekk fra. Men nå er det nesten den eneste sjansen jeg har til å møte folk og ha et sosialt liv. Jeg skulle ønske jeg orket å gå på skolen hver dag, gjøre lekser, ha prøver. Men det går bare ikke. Jeg klarer det ikke. Det er veldig slitsomt for meg å ha det på denne måten selv om jeg vet at jeg har en liten grad av ME, det er mange som har det mye verre enn meg. Men det gjør jo ikke at jeg føler meg noe bedre. Det er så mye jeg vil, men så lite jeg kan akkurat nå.

Jeg blir utrolig deppa av å ikke gjøre noe lenger. Når man sitter så mye alene begynner virkelig tankene å surre rundt i hodet. Alt det negative kommer frem og det positive skyves lengre og lengre bort. Men heldigvis har jeg folk rundt meg som klarer å gjøre dagen min litt lysere. Jeg har blitt vandt til at jeg må ha det på denne måten, selvfølgelig er det kjipt, men det viktigste for meg er å tenke positivt. Nå er det kun en par måneder igjen til ferie, da kan jeg bare slappe helt av. Og til høsten er jeg kanskje litt bedre og kan få starte litt på nytt. Det blir jo spennende å begynne på videregående, med ny skole og nye folk. Så det er noe jeg prøver å se frem til nå.

 

Legg igjen en kommentar hvis du har noen spørsmål.

Lille Luna (Bilder)

Siden jeg har begynt å blogge igjen, tenkte jeg at jeg kunne vise dere noen bilder av valpen min, Luna. Jeg fikk verdens søteste Cavalier valp for snart tre uker siden. Vi hadde egneltig ikke tenkt til å få oss noe ny hund etter Wendy, men siden jeg har fått ME og er så mye hjemme så fikk jeg en likevel.






♥♥♥



Ute i solen

Det er så godt at det snart er sommer. Bare et par måneder igjen nå. Og nå er det faktisk blitt så varmt at jeg kan sitte ute uten å fryse i hjel. Jeg har prøvd å legge ut dette innlegget tre ganger, men det blir bare slettet. Så jeg prøver igjen. Tenkte det var greit med en liten oppdatering.

I dag holder jeg meg hjemme fra skolen, fant ut at skole og feber ikke passer så godt sammen. I stedet kan jeg jo vise dagens outfit.

Hehe, en joggebukse. Det er den eneste type bukse jeg går med for tiden.

Jeg pleier for det meste å holde meg inne de dagene jeg ikke er i form, men i dag gikk jeg ut på verandaen med Luna. Hun var ikke helt fornøyd med gitteret foran trappa.

Ansiktet mitt er ikke akkurat noe å skryte av i dag, så jeg skal spare dere for marerittet. Hehe.

Hvorfor jeg fortsatt er syk:

Jeg har bestemt meg for å begynne å blogge litt igjen, jeg skal hvertfall prøve. Det har skjedd en del i det siste som har gjort at jeg ikke har fått blogget. Siden jul har jeg faktisk vært syk. Detstartet vel egentlig i høst, jeg gikk og hanglet lenge og ble aldri helt frisk. Men det var ikke før i juleferien som jeg ble sånn som jeg er nå. Etter mange turer frem og tilbake hos legen i Januar fant vi ut at jeg hadde hatt kyssesyken i høst uten å vite det selv. I følge legene hadde jeg ikke kyssesyken lenger, men jeg var nok fortsatt sliten etter det. Jeg fikk beskjed om at det kom nok til å gå over om noen uker og at jeg skulle ta det med ro til jeg ble bedre. Fraværet mitt på skolen ble bare høyere og høyere og kroppen min ble bare mer og mer utmattet av presset jeg hadde på meg. Jeg måtte prøve så godt jeg kunne å få minst mulig fravær og holde karakterene mine så bra som mulig. Men det var ikke så enkelt som jeg trodde.

I mars hadde jeg ikke blitt bedre enda, så jeg fikk time inne på A-hus for å prate med en spesialist. Jeg tok masse blodprøver, men alle var helt fine. Hva kunne det være da? M.E? Eller var jeg kanskje bare lat? Når jeg hadde pratet med legen på A-hus fant vi ut at det mest sannsynlig er M.E (Utmattelses syndrom), men vi måtte utelukke alt annet. Siden det ikke var noe galt med blodprøvene var det bare forskjellige røntgen greier av lunger, mage osv. Men mest sannsynelig er det ikke noe galt med de bildene, så da har jeg vel ME, da.



Så poenget med at jeg bestemte meg for å begynne å blogge igjen er for det første fordi jeg trenger noe å gjøre når jeg ikke orker noe annet, og fordi jeg trenger et sted jeg kan få ut tankene mine om det. 

 

Legg gjerne igjen en kommentar hvis du har noen spørsmål.

 

 

Les mer i arkivet » August 2013 » April 2013 » Desember 2012






Image and video hosting by TinyPic
★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Thea, er 16 år og bor på Råholt. På denne bloggen vil jeg skrive om min hverdag. Jeg har ME (Utmattelses syndrom) så mye av det jeg skriver om vil være hvordan jeg takler hverdagen med ME.



hits