Mine Ti Tips Til Bedre Selvtillit

Selvtillit er noe veldig mange sliter med. Det aldri fle seg bra nok, aldri fle seg vellykket. Selv har jeg ogs slitt mye med drlig selvtillit. Jeg sammenlignet alltid meg selv med alle andre jenter, og tenkte at jeg var langt i fra bra nok i forhold til de andre jentene p min alder.

I dag er selvtillit noe jeg ikke sliter med lenger. Jeg har vokst, jeg har ftt selvironi og jeg har funnet ut at i stedet for lete etter de negative tingene m jeg starte og se det positive. S her er mine tips for en bedre selvtillit:

Drit i alle andre: Fr du negative kommentarer p hvordan klr du har valgt den dagen eller hvorfor du gjr snn og snn. Bare smil og hev deg over det. Ikke ta deg nr av hva andre folk sier til deg. Det viktigste er hva du selv fler

Ha selvironi: Kaller noen deg en stygg ting for vre slem. Lag en vits ut av det. Kaller noen deg feit, ja da forteller du at det er en ting du aldri har tenkt over fr, men at du n skjnner hvorfor stolene alltid knekker nr du setter deg ned. De som har sagt det vil bare fle seg dum.



Utfordre deg selv:Gjr noe ingen forventer at du skal gjre, ikke en gang du. Har du en dritkul topp bakerst i skapet som du alltid har hatt lyst til bruke, men aldri har turt. Dra den frem og g rundt i den med stil.

Finn det positive: Sett av noen minutter til beundre deg selv. St foran et speil og finn kun positive ting med deg. Kanskje du aldri har tenkt over hvor pene yne du egentlig har, vel, n husker du det hvertfall til neste gang du fler deg drlig.



Tro p deg selv:Sett deg ml, fullfr dem og fl den gode flelsen. Ikke mist troen p deg selv nr ting er vanskelig! St p og tenk at du klarer dette med glans. Nr du tror p deg selv, er du allerede halvveis i ml!

Ingen er perfekte: Slutt sammenligne deg med modellene p forsidene av blader. Slutt tenke at alle andre er bedre enn deg. Slutt tenk p alle de dumme tingene du har sagt eller gjort. Ingen er perfekte.


Ikke lev i fortiden:Gjort er gjort. G videre. Det er ingen mte du kan forandre fortiden. S slutt angre p det gale du har gjort. Slutt tenke at ting kunne vrt annerledes hvis du ogs var annerledes. Det eneste du kan gjre er be om tilgivelse hvis du har sret noen. Men la fortid vre fortid, og lev i ntiden.

Ta i mot komplimenter: Det kan vre vanskelig, men ta det i mot og si takk. Prv tro p det selv. Personen gir deg et kompliment fordi hun mener det!



Slutt klag:Du kommer ingen vei med klaging. Du bruker bare tid du kunne brukt p noe annet. Det hjelper rett og slett ikke. I stedet p klage p at du fler deg feit, legg vekk potetgullet og ta et eple i stedet. Ta deg en tur ut kanskje? I stedet for klage, gjr noe med det.

Ta vare p deg selv: ta en dag med fullt fokus p deg selv, skader ikke. Slapp av, ta et varmt bad med kroppsskrubb og ansiktsmaske. Du vil fle deg s frisk og ny etterp. Ta deg tid til friske deg litt opp.

Hva synes du?

Fredag!!

Frst m jeg bare si takk for de positive kommentarene jeg fikk p det forrige innlegget. Det var noe som virkelig varmet!

I dag har jeg hatt tentamen i Norsk, jeg vet ikke helt hvordan det gikk men hper jo p det beste. Jeg har ogs vrt en tur p Jessheim i gr, s jeg tenkte jeg skulle vise innkjpene litt senere.

N blir det idol og pizza. Ha en fin fredag, da.

Hva skal du i helgen?

Mye jeg vil, lite jeg kan.

Fler og fler lurer p hvordan det gr med meg og hvorfor jeg er s mye borte fra skolen. N i det siste har folk blitt overrasket de dagene jeg dukker opp p skolen fordi jeg er der s sjeldent. Jeg fr sprsml om hvordan syk jeg er og hvorfor jeg ikke er p skolen lenger. De lurer p hvorfor jeg aldri er der mer enn et par timer nr jeg frst kommer og hvordan jeg egentlig fler meg. Det er feil av meg bli irritert av alle sprsmlene, for jeg skjnner at folk er nysgjerrige. Og jeg blir faktisk veldig glad nr folk viser at de bryr seg nok til sprre meg hvordan det gr. Men jeg orker bare ikke forklare gang p gang hva som feiler meg. For frem til n har jeg ikke visst det selv.

Jeg har ME. Det er det jeg har ftt beskjed om. Men jeg har vrt veldig forsiktig med si at jeg har det, fordi jeg ikke har ftt bekreftet helt at jeg har den diagnosen. Frst m jeg f svar p alle rnkenbilder og prver. Og hvis det ikke er noe galt med de, da ER det ME. S n slipper dere hvertfall lure p det.


Jeg hadde kyssesyken i hst, uten vite det selv. Kanskje jeg hadde vrt bedre n om jeg hadde visst om det og tatt det mer med ro. Men det gjorde jeg ikke. I stedet hadde jeg gym som vanlig, var med venner og gjorde alt jeg pleide. Kyssesyken for meg fltes kun som en vanlig forkjlelse som varte litt lenge. Det er frst n i ettertid jeg har blitt drlig av det. For ofte kan man f ME etter man har hatt kyssesyken.

Hvordan jeg fler meg? Annet enn at jeg er dritt lei av vre syk, fler jeg meg rett og slett sliten. Symptomer p ME er balanseproblemer, svnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og at man blir utmattet og sliten av selv den miste fysiske eller psykiske anstrengelse. Jeg kan bli sliten av g opp en trapp som kun har noen f trappetrinn. Eller nr det er mye folk rundt meg, de kan vre veldig stille men likevel gjre meg sliten. ha det snn her gr veldig ut over meg psykisk ogs. Jeg nesten bare vrt hjemme og vrt sliten siden jul. Det er ikke noe kult for meg hre andre planlegge ting de skal gjre sammen som jeg vet s godt at jeg ikke orker, men har utrolig lyst til bli med p selv. Jeg blir s glad hver gang noen spr meg om jeg vil bli med p ting, selv om jeg ikke orker det. For det betyr at jeg er ikke helt glemt, jeg er fortsatt en del av noe.

Folk har sagt til meg at det er urettferdig at jeg "slipper unna" s mye av skolen. At jeg ikke tar alle prver og innleveringer som de andre, og at jeg kanskje slipper gjre vanskelige ting nr jeg er p skolen. Men tro meg, hvis jeg kunne byttet ut dette s hadde jeg gjort det. Jeg tror aldri jeg har hatt S lyst til dra p skolen som jeg har hatt i det siste. Fr var skolen et kjedelig sted som jeg bare ventet p komme meg fortest mulig vekk fra. Men n er det nesten den eneste sjansen jeg har til mte folk og ha et sosialt liv. Jeg skulle nske jeg orket g p skolen hver dag, gjre lekser, ha prver. Men det gr bare ikke. Jeg klarer det ikke. Det er veldig slitsomt for meg ha det p denne mten selv om jeg vet at jeg har en liten grad av ME, det er mange som har det mye verre enn meg. Men det gjr jo ikke at jeg fler meg noe bedre. Det er s mye jeg vil, men s lite jeg kan akkurat n.

Jeg blir utrolig deppa av ikke gjre noe lenger. Nr man sitter s mye alene begynner virkelig tankene surre rundt i hodet. Alt det negative kommer frem og det positive skyves lengre og lengre bort. Men heldigvis har jeg folk rundt meg som klarer gjre dagen min litt lysere. Jeg har blitt vandt til at jeg m ha det p denne mten, selvflgelig er det kjipt, men det viktigste for meg er tenke positivt. N er det kun en par mneder igjen til ferie, da kan jeg bare slappe helt av. Og til hsten er jeg kanskje litt bedre og kan f starte litt p nytt. Det blir jo spennende begynne p videregende, med ny skole og nye folk. S det er noe jeg prver se frem til n.

Legg igjen en kommentar hvis du har noen sprsml.

Lille Luna (Bilder)

Siden jeg har begynt blogge igjen, tenkte jeg at jeg kunne vise dere noen bilder av valpen min, Luna. Jeg fikk verdens steste Cavalier valp for snart tre uker siden. Vi hadde egneltig ikke tenkt til f oss noe ny hund etter Wendy, men siden jeg har ftt ME og er s mye hjemme s fikk jeg en likevel.






♥♥♥



Ute i solen

Det er s godt at det snart er sommer. Bare et par mneder igjen n. Og n er det faktisk blitt s varmt at jeg kan sitte ute uten fryse i hjel. Jeg har prvd legge ut dette innlegget tre ganger, men det blir bare slettet. S jeg prver igjen. Tenkte det var greit med en liten oppdatering.

I dag holder jeg meg hjemme fra skolen, fant ut at skole og feber ikke passer s godt sammen. I stedet kan jeg jo vise dagens outfit.

Hehe, en joggebukse. Det er den eneste type bukse jeg gr med for tiden.

Jeg pleier for det meste holde meg inne de dagene jeg ikke er i form, men i dag gikk jeg ut p verandaen med Luna. Hun var ikke helt fornyd med gitteret foran trappa.

Ansiktet mitt er ikke akkurat noe skryte av i dag, s jeg skal spare dere for marerittet. Hehe.

Hvorfor jeg fortsatt er syk:

Jeg har bestemt meg for begynne blogge litt igjen, jeg skal hvertfall prve. Det har skjedd en del i det siste som har gjort at jeg ikke har ftt blogget. Siden jul har jeg faktisk vrt syk. Detstartet vel egentlig i hst, jeg gikk og hanglet lenge og ble aldri helt frisk. Men det var ikke fr i juleferien som jeg ble snn som jeg er n. Etter mange turer frem og tilbake hos legen i Januar fant vi ut at jeg hadde hatt kyssesyken i hst uten vite det selv. I flge legene hadde jeg ikke kyssesyken lenger, men jeg var nok fortsatt sliten etter det. Jeg fikk beskjed om at det kom nok til g over om noen uker og at jeg skulle ta det med ro til jeg ble bedre. Fravret mitt p skolen ble bare hyere og hyere og kroppen min ble bare mer og mer utmattet av presset jeg hadde p meg. Jeg mtte prve s godt jeg kunne f minst mulig fravr og holde karakterene mine s bra som mulig. Men det var ikke s enkelt som jeg trodde.

I mars hadde jeg ikke blitt bedre enda, s jeg fikk time inne p A-hus for prate med en spesialist. Jeg tok masse blodprver, men alle var helt fine. Hva kunne det vre da? M.E? Eller var jeg kanskje bare lat? Nr jeg hadde pratet med legen p A-hus fant vi ut at det mest sannsynlig er M.E (Utmattelses syndrom), men vi mtte utelukke alt annet. Siden det ikke var noe galt med blodprvene var det bare forskjellige rntgen greier av lunger, mage osv. Men mest sannsynelig er det ikke noe galt med de bildene, s da har jeg vel ME, da.



S poenget med at jeg bestemte meg for begynne blogge igjen er for det frste fordi jeg trenger noe gjre nr jeg ikke orker noe annet, og fordi jeg trenger et sted jeg kan f ut tankene mine om det.

Legg gjerne igjen en kommentar hvis du har noen sprsml.

Les mer i arkivet August 2013 April 2013 Desember 2012






Image and video hosting by TinyPic
★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Thea, er 16 r og bor p Rholt. P denne bloggen vil jeg skrive om min hverdag. Jeg har ME (Utmattelses syndrom) s mye av det jeg skriver om vil vre hvordan jeg takler hverdagen med ME.



hits