Mye jeg vil, lite jeg kan.

Fler og fler lurer p hvordan det gr med meg og hvorfor jeg er s mye borte fra skolen. N i det siste har folk blitt overrasket de dagene jeg dukker opp p skolen fordi jeg er der s sjeldent. Jeg fr sprsml om hvordan syk jeg er og hvorfor jeg ikke er p skolen lenger. De lurer p hvorfor jeg aldri er der mer enn et par timer nr jeg frst kommer og hvordan jeg egentlig fler meg. Det er feil av meg bli irritert av alle sprsmlene, for jeg skjnner at folk er nysgjerrige. Og jeg blir faktisk veldig glad nr folk viser at de bryr seg nok til sprre meg hvordan det gr. Men jeg orker bare ikke forklare gang p gang hva som feiler meg. For frem til n har jeg ikke visst det selv.

Jeg har ME. Det er det jeg har ftt beskjed om. Men jeg har vrt veldig forsiktig med si at jeg har det, fordi jeg ikke har ftt bekreftet helt at jeg har den diagnosen. Frst m jeg f svar p alle rnkenbilder og prver. Og hvis det ikke er noe galt med de, da ER det ME. S n slipper dere hvertfall lure p det.


Jeg hadde kyssesyken i hst, uten vite det selv. Kanskje jeg hadde vrt bedre n om jeg hadde visst om det og tatt det mer med ro. Men det gjorde jeg ikke. I stedet hadde jeg gym som vanlig, var med venner og gjorde alt jeg pleide. Kyssesyken for meg fltes kun som en vanlig forkjlelse som varte litt lenge. Det er frst n i ettertid jeg har blitt drlig av det. For ofte kan man f ME etter man har hatt kyssesyken.

Hvordan jeg fler meg? Annet enn at jeg er dritt lei av vre syk, fler jeg meg rett og slett sliten. Symptomer p ME er balanseproblemer, svnforstyrrelser, konsentrasjonsproblemer og at man blir utmattet og sliten av selv den miste fysiske eller psykiske anstrengelse. Jeg kan bli sliten av g opp en trapp som kun har noen f trappetrinn. Eller nr det er mye folk rundt meg, de kan vre veldig stille men likevel gjre meg sliten. ha det snn her gr veldig ut over meg psykisk ogs. Jeg nesten bare vrt hjemme og vrt sliten siden jul. Det er ikke noe kult for meg hre andre planlegge ting de skal gjre sammen som jeg vet s godt at jeg ikke orker, men har utrolig lyst til bli med p selv. Jeg blir s glad hver gang noen spr meg om jeg vil bli med p ting, selv om jeg ikke orker det. For det betyr at jeg er ikke helt glemt, jeg er fortsatt en del av noe.

Folk har sagt til meg at det er urettferdig at jeg "slipper unna" s mye av skolen. At jeg ikke tar alle prver og innleveringer som de andre, og at jeg kanskje slipper gjre vanskelige ting nr jeg er p skolen. Men tro meg, hvis jeg kunne byttet ut dette s hadde jeg gjort det. Jeg tror aldri jeg har hatt S lyst til dra p skolen som jeg har hatt i det siste. Fr var skolen et kjedelig sted som jeg bare ventet p komme meg fortest mulig vekk fra. Men n er det nesten den eneste sjansen jeg har til mte folk og ha et sosialt liv. Jeg skulle nske jeg orket g p skolen hver dag, gjre lekser, ha prver. Men det gr bare ikke. Jeg klarer det ikke. Det er veldig slitsomt for meg ha det p denne mten selv om jeg vet at jeg har en liten grad av ME, det er mange som har det mye verre enn meg. Men det gjr jo ikke at jeg fler meg noe bedre. Det er s mye jeg vil, men s lite jeg kan akkurat n.

Jeg blir utrolig deppa av ikke gjre noe lenger. Nr man sitter s mye alene begynner virkelig tankene surre rundt i hodet. Alt det negative kommer frem og det positive skyves lengre og lengre bort. Men heldigvis har jeg folk rundt meg som klarer gjre dagen min litt lysere. Jeg har blitt vandt til at jeg m ha det p denne mten, selvflgelig er det kjipt, men det viktigste for meg er tenke positivt. N er det kun en par mneder igjen til ferie, da kan jeg bare slappe helt av. Og til hsten er jeg kanskje litt bedre og kan f starte litt p nytt. Det blir jo spennende begynne p videregende, med ny skole og nye folk. S det er noe jeg prver se frem til n.

Legg igjen en kommentar hvis du har noen sprsml.

12 kommentarer

Martine

11.04.2013 kl.12:38

uff, s utrolig kjipt!

Sandra Nedgrden

11.04.2013 kl.14:49

S utrolig kjipt Thea! Har hatt kyssesyken selv og vet hvor sliten man kan vre (under kyssesyken og fr).. Heldigvis for meg har jeg ikke sliti med noen ettersykdommer hittil! Fikk spass hardt utslag p kyssesyken at det forhpentligvis gikk fort over ogs :) hvertfall, masse god bedring og ta ting med ro! Hper virkelig ikke du har ftt ME, det kan ta laaaang tid :(

Thea

11.04.2013 kl.15:13

Sandra Nedgrden: Tusen takk :) hper vel egentlig ikke det er ME jeg heller, men bedre at det er det enn at jeg gr rundt uten vite hva det er..

Sirianna Sevilhaug

11.04.2013 kl.21:40

h s utrolig kjipt Thea! Hper ting gr den rette veien for deg fremover, det er nok hardt, men st p <3 Vet at du egentlig er ei herlig jente!

Tina Andrea Fallet Ruud

11.04.2013 kl.21:50

har ME selv, s hper virklig du slepper unna det!

Kjenner meg s igjen p det du sier, du er sterk :)

Bare husk at du m ta hensyn til deg og helsen din, kun snn du kan bli frisk.

Hper det ordner seg for deg <3

Brynhild

11.04.2013 kl.22:07

Hei, Thea! S fint at du er igang med skrive litt igjen! :) Du skriver godt (hper norsklreren leser dette ogs! :) om hvordan du har det, og gjenkjenner mye av det du skriver fra hvordan Trym har hatt det. Tenker p deg! :) Klemmer fra Trnderbataljonen

Tante Anette

11.04.2013 kl.22:45

Jeg er stolt av deg snuppa mi. Du er flink til tenke positivt til tross for hvordan du har det. Jeg er glad i deg.

Cesilie

12.04.2013 kl.18:38

nsker deg en kjempefin helg <3

Thea

12.04.2013 kl.21:25

Sirianna Sevilhaug: Tusen takk! :) <3
Du er utrolig pen! Ha en fin dag videre <3

Thea

12.04.2013 kl.22:41

EliiseAF: Aww.. tusen takk :)

Sandra Nedgrden

13.04.2013 kl.20:20

svar: ja det skjnner jeg :) Igjen, masse god bedring!

Skriv en ny kommentar







Image and video hosting by TinyPic
★ legg meg til som venn
Hei! Jeg heter Thea, er 16 r og bor p Rholt. P denne bloggen vil jeg skrive om min hverdag. Jeg har ME (Utmattelses syndrom) s mye av det jeg skriver om vil vre hvordan jeg takler hverdagen med ME.































hits